De jeg setter høyest i livet mitt...

torsdag 19. mars 2009

Bloggen åpnes med dette:

Slik som så mange andre gjør, skal jeg nå også lage min egen blogg. Dette er en fin måte å skrive ned tanker og hendelser fra meg om min kjære familie. Alt for ofte i vår hektiske hverdag glemmer vi å ta vare på de små, uerstattelige øyeblikkene. De søte, morsomme og vittige kommentarene fra vår små. Man tenker at "dette må jeg skrive ned i boka", men så glemmes det før man kommer så langt..

Med denne bloggen håper jeg at mange av disse øyeblikkene kan foreviges her, med både ord og bilder. Blir sikkert kjempekos å ta med seg videre i livet, for alle oss.

Siden det sikkert vil handle mye om barna, så vil jeg legge ved et dikt som beskriver så godt hvordan jeg føler det i hjertet mitt...





Før jeg ble mamma så snublet jeg aldri over leker eller glemte ord i en barnesang. Jeg bekymret meg aldri for om
plantene var giftige eller ikke. Bekymret meg ikke for om
dører var igjen eller om stikkontakter var sikret.

Før jeg ble mamma hadde jeg aldri blitt gulpet på, bæsjet på,
bitt på eller tisset på. Jeg hadde fullstendig kontroll over mitt
liv, og tankene mine.
Jeg sov hele natta....

Før jeg ble mamma, holdt jeg aldri fast et gråtende barn, så
doktoren kunne sette sprøyte. Jeg så aldri inn i tårevåte øyne
som gråt. Jeg ble aldri facinert over en dårlig grimase, jeg listet
meg aldri inn på et barnerom, bare for å se et barn sove.
Før jeg ble mamma holdt jeg aldri et søvnig barn, bare fordi jeg
ikke ville legge det ned. Jeg hadde aldri følt hvordan hjertet ble
knust i tusen biter, da jeg ikke kunne stoppe smerten. Jeg trodde
aldri noe så lite kunne påvirke mitt liv så mye.
Jeg visste ikke jeg kunne elske noen så høyt...

Før jeg ble mamma hadde jeg aldri visst om nærheten man føler
for sitt barn. Jeg visste ikke om det spesielle båndet mellom en mor
og hennes barn. Jeg visste ikke at noe så lite kunne få meg til å føle
meg så viktig.
Før jeg ble mamma visste jeg mye, nå vet jeg mer...
Før jeg ble mamma hadde livet mitt betydning, nå betyr det mer...
Jeg visste ikke jeg kunne FØLE så mye, før jeg ble mamma...

3 kommentarer:

  1. Hei Kine!
    Gratulerer med blogg! Gleder meg til å følge med.
    Klem fra Tanja

    SvarSlett
  2. Så koselig blogg Kine :) :) Kan jeg låne diktet? Utrolig nydelig :) Håper jeg får følge deg :)

    SvarSlett
  3. Så koselig å dere med på "reisen". Og Ane, selvfølgelig kan du låne diktet :-)

    *klem*

    SvarSlett